Som en høststorm...

... både dagene og jeg er tatt av en høststorm kjennes det som.

Så mye jeg ville gjort...og aller helst burde gjort.

Men så var det den evinnelig tiden, da.

Det blir liksom ikke allverdens med tid igjen når kveldsroen senker i guttehuset.

Akkurat slik det skal være.

Føler at jeg løper som en virvelvind ;)

Sant det ser ut som det går unna på bildet her?

Sannheten er vel en annen... men jeg prioriterer det, trening altså,fordi jeg kjenner for det akkurat nå ;)

Det bare å smi mens jernet er varmt eller noe sånt...

Heng i stroppen! 

Det er tooooorsdag!!!

Kanskje vi rekker å blogges senere i dag??

Fin dag!

Klem